Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

BRANNVESENET - EN JA-ETAT!

Av Guttorm Liebe 
12.05.2006
 
Brannvesenet har utrolig stor tillit og er en viktig trygghetsfaktor for samfunnet. Med sin åpne holdning og mange tjenesteoppgaver, møter brannvesenet folk på en måte som er til etterfølgelse for andre offentlige etater, sa justisminister Knut Storberget da ”Brannmannen” nylig møtte han til ett intervju.
-

Vi gjengir artikkelen fra ”Brannmannen” med tillatelse og uten kommentarer:

Gjennom sin oppvekst på Elverum i nær tilknytning til den gamle brannstasjonen, har Storberget en udelt positiv oppfatning av brannvesenet som ydet hjelp til befolkningen nær sagt uansett hva det gjaldt. Samtidig poengterer han hvordan nettopp brannvesenet på Elverum tok utfordringene og så fremover, noe som resulterte i felles beredskapssenter for nødetatene og interkommunalt brannvernsamarbeid med seks kommuner.

- Den trange kommuneøkonomien har gjort det verre for brannvesenet og dessverre ser vi at penger ikke har blitt brukt før ulykker har skjedd. Dette håper vi å gjøre noe med både gjennom å tilføre kommunene mer penger samtidig som vi ønsker mer fokus på brannvesenets virke og oppgaver. Brannvesenet er nesten aldri tema i den offentlige debatten, men de er utrolig viktige for samfunnet, sier Storberget.

Justisministeren har i løpet av sin relativt korte tid som statsråd besøkt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Hovedredningssentralen og han uttrykker sin tilfredshet med disse.

- DSB hadde veldig klare mål og jeg ble imponert over den kompetansen og oversikten DSB sitter inne med. Det målrettede forebyggende arbeidet viser også gode resultater. Alt i alt er dette veldig betryggende, sier statsråden.

Storberget sier de store utredningenes tid nå er forbi og at derfor er det viktig å sette fokus på det operative. Dette er samtidig et stort penge- og ressursspørsmål.

Den manglende forskriftskravet om opplæring av deltidsmannskaper karakteriseres av mange som en skam. Hva ønsker statsråden å gjøre med dette?

- Generelt må brannvesenets virksomhet bli mer kunnskapsstyrt enn hendelsesstyrt. Det sikrer at brannvesenet er forberedt på nye situasjoner. For Regjeringen er det en viktig oppgave å få løftet deltidsopplæringen. Vi vil jobbe i forhold til at kommuner som driver opplæring og har god struktur belønnes. Ved tilførselen av 5,7 milliarder kroner til kommunene har vi en forventing om at kommunene selv kan løse opplæringen, men hvis ikke dette fungerer så må vi ta tak i det, sier Storberget.

- Store fordeler med felles nødnummer

Norge er ett av få land i Europa som ikke har innført felles nødnummer 112. En spørreundersøkelse fra 2003 viste at publikum ønsker ett nødnummer å forholde seg til. Brannmyndighetene og politiet er positive til dette mens helsemyndighetene er negative til felles nødnummer. Hva vil statsråden gjøre med dette?

- Det er utvilsomt kjempestore fordeler med felles nødnummer, men jeg vet også at folk er redd for at den fysiske nærheten blir borte ved store sentraler og dette er viktig å huske på. Vi legger opp til et pilotprosjekt med dette i løpet av 2006 i Namsos, hvor det foreligger en viljeserklæring om utprøving av felles nødsentral med ett felles nødnummer (112). Det er viktig å trekke med nødetatene i arbeidet og ikke tvinge dem med.

Storberget mener nødnettprosjektet vil tvinge frem mer samhandling mellom nødetatene og gi åpenbare gevinster.

- Samhandling blir viktigere og viktigere. Jeg er meget optimistisk til nødnettet og den funksjonelle tilnærmingen.

Store millionbeløp vil bli brukt til å oppgradere landets 70- 80 nødsentraler i forbindelse med nødnettutbyggingen. Om få år kan imidlertid flesteparten av disse bli lagt ned hvis felles nødummer og felles alarmsentraler innføres. Dette vil bety at flere hundre millioner kroner kan være bortkastet. Burde ikke derfor en avklaring om felles nødnummer vært gjennomført før nødnettutbyggingen starter?

- Dette er kostnader samfunnet må bære så lenge det ikke er avklart hvordan en fremtidig modell for alarmering av nødetatene vil bli, sier Storberget.

Vil styrke brann- og redningstjenesten

Ordningen med Redningsinnsats til sjøs (RITS) har fungert i mange år og DSB har foreslått å utvide ordningen med to brannvesen til. I sin evaluering av ordningen peker DSB på mulighetene for å utvide ordningen til å gjelde også større landbaserte ulykker. Forslaget fra DSB ligger nå i Justisdepartementet. Kan statsråden svare hva departementet vil gå for?

- Jeg ønsker å ta en diskusjon om en videreutvikling av innsatsstyrker i brannvesenet med spesiell kompetanse, men i dette arbeidet må det tas med flere departementer og etater. Det er derfor for tidlig å gi et svar på dette.

Fokuset på beredskap mot terror og større kjemikalieulykker har økt etter hendelser i utlandet. Hvilken rolle i beredskapen mot denne type hendelser vil brannvesenet ha?

- De tradisjonelle beredskapsorganisasjonene, som brannvesenet, må håndtere dette. Ansvars- og nærhetsprinsippet må ligge til grunn også i forhold til slike typer ulykker og erfaringen viser at de lokale aktørene håndterer nye situasjoner best. Jeg vil derfor advare mot en opprettelse av spesielle innsatsstyrker uten forankring i nødetatene. Gjennom å ha en operativ tilnærming og god kompetanse, anser jeg at beredskapen vil bli best mulig. Uansett hvilken type ulykker vi snakker om, så er den lokale tilknytningen fortsatt viktig.

Avslutningsvis peker Storberget på viktigheten av å beholde brannvesenet offentlig.

- Brannvesenet er en ”juvel” i samfunnet som ikke kan prissettes. Jeg husker hvor vanlig det var at brannmennene hadde beredskap også når de var hjemme. Denne ”spiriten” og brannvesenets styrke som beredskapsressurs, må det tas vare på. Derfor ønsker vi å styrke brann- og redningstjenesten og med en flertallsregjering har vi muligheter til å innfri våre ønsker.

Håvard Bakken og Lars Brenden,
”Brannmannen”
-

Bli den første til å kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann