Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

FELLES OPERASJONSSENTRALER?

Av Guttorm Liebe 
04.03.2007
 
I Finland har de gjennomført den løsningen som vårt Justidepartement og DSB ser for seg i Norge. Erfaringene er ikke bare gode, - noe vi må lære av.
-

I 2003 – 2004 ble nødalarmeringen i Finland radikalt omorganisert. Nødsentralverket, som er en statlig eiet driftsorganisasjon ble etablert og 15 sentraler ble bygget. Konseptet er at de to hovedfunksjonene, - betjene nødnummer 112 og betjene de 3 nødetatene gjøres i samme rom av én organisasjon. Unntatt fra dette er hendelser til sjøs

I siste utredning om vår alarmeringsstruktur ”Forenkling og effektivisering av nødmeldetjenesten” høsten 2004, ønsker Justisdepartementet å innføre samme konseptet i Norge, noe også DSB slutter seg til. Erfaringene fra Finland er det derfor meget viktig at vi lærer av.

I løpet av det nordiske møtet i Åbo i Finland i uke 9, fikk vi informasjon om hvordan dette fungerer, og stor var overraskelsen da det viste seg at brannvesenet fortsatt har sine egne små ”kontrollrom”, det vil si tilleggssentraler for å betjene seg selv. I Åbo lå 112-sentralen ca. 100 m fra brannvesenets egen tilleggsentral!!

Og dette til tross for at man i nødalarmeringssentralen har egne pulter og personell som skal følge opp hendelser når primæroperatøren må slippe tak ihendelsen.

Erfaringene

En viktig positiv erfaring er at det er blitt kortere avstand mellom nødetatene/ innsatsstyrkene. VIRVE, som er det finske ”Nødnett” ble innført samtidig, noe som med sikkerhet også har bidratt til dette. En annen positiv erfaring er at operatørene har bedre kompetranse enn tidligere.

Noen problemer har vært

  • Problemer med data-verktøyet (ELS)
  • Misnøye blant de ansatte, som føler at ledelsen ikke er tilstede
  • Ansatte/ operatører under stort press
  • Personer uten erfaring med utrykningsrutiner og ordninger måtte utarbeide dem (helse)

Målinger viser at det tar nesten dobbelt så lang tid i gjennomsnitt å betjene inngående samtaler til utrykningstyrken er alarmert. (Gjennomsnittstall fra Åbo: 69 s til 120 s ).

Politiets tradisjon med å snakke mer og lengre med innringer enn det brannalarmsentraloperatørene gjør, er trolig én av årsakene.

Men viktigst er dog at brannvesenet blir dårlig servet. Brannvesenet får ikke de tjenester eller den kvaliteten på tjenestene som de har behov for. Dette er årsaken til at de regionale brannvesen har fortsatt med sine tilleggssentraler, som skal fungere som støtte til utrykningsstyrken og betjene brannvesenet ved hendelse.

Den fundamentale årsak til at det er misnøyen med sentralene, kan være at den nye, statlige 112-organisasjonen har hatt en ønske om å markere seg som en selvstendig organisasjon. Fokus er blitt mer på seg selv, enn oppgaven å yte service til de 3 nødetatene.

Direktøren i Nødsentralverket måtte forlate sin stilling i slutten av 2006 etter å ha innehatt stillingen siden 2003, men problemene sitter med stor sannsynlighet dypere i organisasjonen enn bare helt på toppen.

Annen struktur hvis motsatt

I Finland gjennomførte de kort tid etter etableringen av Nødsentralverket, en annen radikal endring. Brannvesenet ble regionalisert. Nå er det 22 ”brannvesen” og ”kretsbrannsjefer” i Finland. Brannsjef Jari Sainio i Åbo sier at det trolig ville blitt en annen nødsentralstruktur dersom regionaliseringen av brannvesenet hadde kommet først.

Danmark og Sverige

Da SOS-alarmering ble etablert i Sverige midt på ’80-tallet, ble ikke politiet med inn i sentralene. SOS-alarmering tar imot 112-nødnummeret, og i tilfeller politiet skal aksjonere, settes samtalen over til egne politioperasjonssentraler. Årsaken til at politiets operasjonssentral ikke inngår i SOS-alarmering, er sannsynligvis at de ikke ønsker å blande sin håndtering av kriminell virksomhet med andre.

I Danmark betjenes 112-nødnummeret av politiets operasjonssentral. Ved branntilfelle sendes utrykningsalarm direkte til brannvesenet, men den videre håndtering overlates til brannvesenet selv, som har noe lignende som brannvesenet i Finland.

Lærdom

Nødalarmeringssentralene har 2 hovedfunksjoner, - betjene nødnummeret og betjene nødetatene. Det enkleste spørsmålet i denne sammenheng er nok hvem som skal betjene nødnummeret og om vi bør fortsette med 3 nødnummere eller gå over til bare 112.

Det er spørsmålet om sentralenes funksjoner som operasjonssentraler, som er kompleks. Dette spørsmålet ble ikke engang vurdert i nevnte utredning av JD høsten 2004. Det er på tide at våre sentrale myndigheter studerer dette, og vår anbefaling er at de foretar et dybdestudium. Problemstillingen er faktisk ganske kompleks! Og ikke minst, - våre sentrale myndigheter må hente erfaringer fra brukerne når de besøker Finland, ikke bare fra Innenriksministeriet og Nødsentralverket.

Videre bør NBLF bør sende et par representanter til Finland for et grundig studium, og analysere de grunnleggende årsakene til finnenes negative erfaringer.

For øvrig er NBLFs høringsuttalelse til ”Forenkling og effektivisering av nødmeldetjenesten” høsten 2004 fortsatt aktuell lesning: Du finner den her: http://www.nblf.no/notater/Ndmeldigssentraler04.pdf

-

Bli den første til å kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann