Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

MÆLA SKOLE - NEST SISTE AKT

Av Guttorm Liebe 
09.11.2008
 
BE har gitt brannteknisk prosjekterende og kontrollerende Cowi as en advarsel for feilprosjekteringen av Mæla skole i Skien, - under meget sterk tvil. Den sviktende kontrollen av feilprosjekteringen er grov nok til at sentral godkjenning burde vært trukket tilbake. Sakens alder og det at Cowi as skal ha har skjerpet seg, er årsaken til at nest siste akt i denne saken likevel ikke medførte noen sanksjon.
-

Det henvises til tidligere artikkel på dette nettstedet (klikk her) som omtalte at Arkitektfirmaet Pir II ikke fikk trukket tilbake sin sentrale godkjenning etter sin befatning med feilprosjekteringen av de samme veggene i den samme skolen. Den artikkelen gir en mer detaljert beskrivelse av de aktuelle veggene.

BE har behandlet spørsmålet om tilbaketrekking av sentral godkjenning overfor Cowi as, og konkluderer slik i sitt brev til Cowi as dat. 30. oktober 2008:

”Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 98a annet ledd siste punktum, gis foretaket COWI AS en advarsel for å ha overtrådt bestemmelser i eller i medhold av plan- og bygningsloven.

Nærmere begrunnelse for advarselen er mangelfullt styringssystem i henhold til krav i godkjenningsforksriften (GOF) kap. II slik at foretaket ikke kan sies å ha oppfylt kravene for sentral godkjenning, jf. Pbl § 98a og GOF § 27 nr.1.

Overtredelsen er av en slik karakter at den normalt ville medført tilbaketrekning av sentral godkjenning. Det er under sterk tvil BE har valgt å gi foretaket en advarsel og ikke fatte vedtak om delvis tilbaketrekking.”

BE uttrykker sin sterke tvil til sammen 4 ganger.

Ekstrem kunnskapsbrist

Den faglige bakgrunnen for saken er at Cowi as var brannteknisk prosjekterende og kontrollerende for Mæla skole. I ”Brannteknisk rapport” med tittel ”Branntekniske ytelseskrav – dokumentasjon for utførelse” datert 21. november 2005, skriver Cowi as følgende:

”Utførelse av ytterveggene i i de tre undervisningsbasene på plan 2.
…… De gjennomskinnelige ytterveggene i basene, er bygget opp av utvendig kledning med polykarbonat – vindsperre – Isoflex isolasjon – diffusjonssperre – innvendig kledning med glass og plastbaserte plater. Isofleks isolasjonen er selvslukkende, men brenner dersom den utsettes for flammepåvirkning, I følge datablad, er smeltepunktet 126 grdC, og flammepunkt 160 grdC.
……….
På tross av en viss usikkerhet mht hvordan den beskrevne ytterveggskonstruksjonen vil oppføre seg ved brann, mener vi derfor at funksjonskravene i Teknisk forskrift, …...., er tilfredsstillende ivaretatt”.

I tillegg til dette ble ikke ytterveggene i flerbrukshallen nevnt i den branntekniske prosjekteringen. Vegger som var prosjektert med samme isolasjonsmateriale og med ordinære bølgede glassfiberplater som innvendig og utvendig kledning.

Cowi beskriver et materiale som ”selvslukkende”. Det alene er en meget grov brannfaglig feil, idet slike materialer ikke finnes. (Dersom de blir varme nok brenner de). Videre angis det et flammepunkt for samme materiale, som altså er beskrevet som ”selvslukkende”. Flammepunkt er den temperaturen en væske (Isofleks smelter ved 126 grdC) må ha for å kunne antennes med en liten flamme rett over væskeoverflaten. I branner er 160 grdC en ganske lav temperatur.

Kunnskapsbristen på dette punkt kan sammenlignes med en vanningeniør som ikke vet at vann smelter ved 0 grdC ved normalt trykk,

Kunnskapmangel ikke nok

I samme sak overfor arkitekten, slår BE ettertykkelig fast at det ikke finnes hjemmelsgrunnlag til å trekke tilbake sentral godkjenning på grunn av mangel på kunnskap. Saken overfor den brannteknisk prosjekterende slår dette fast til det absurde.

Enighet om sviktende kontroll

Cowi burde ha oppdaget dette, noe de selv også erkjenner. Sitat fra BEs advarsel:
”Foretaket opplyser at de deler BEs vurdering når det gjelder manglende branntekniske analyse ved Mæla skole, og at manglene dermed medførte at arbeidet ikke var i samsvar med COWIs styringssystem”

Gammel sak

Som ett av argumentene for ikke å trekke tilbake sentral godkjenning anfører BE at saken er blitt gammel. Feilprosjekteringen skjedde i 2005, og ingen, verken Cowis egen kontroll, arkitekten eller prosjekteringsgruppa, eller entreprenøren oppdaget feilen før plastmaterialene var levert byggeplass og alt nesten ferdig montert. Henvendelser til arkitekt og prosjekteringsgruppe etter at materialene var levert byggeplass, ble besvart med at alt var i orden.

Cowi as har skjerpet seg

Det andre tungtveiende argumentet BE benytter for ikke å trekke tilbake den sentrale godkjenningen er at Cowi as har, sitat fra BEs advarsel:

”… økt brannfaglig skolering, bedre versjonsstyring av brannrapportene, bruk av erfaringene fra Mæla-saken i intern opplæring generelt, foretakets fokus på korrekte byggeprosesser, styrking av implementeringen av styringssystemet også ved eksternrevisjoner og revitalisering av faglig ledelse både med hensyn til ansvar og oppgaver.”

Skulle bare mangle, - å skjerpe seg etter en slik sak er så selvfølgelig at det ikke burde kunnes brukes som argument for å la være å trekke tilbake sentral godkjenning.

Økonomiske forhold

BE sendte den 23. juni 2008 et varsel til Cowi as om delvis tilbaketrekking av sentral godkjenning. I sitt svarbrev til BE dat. 4. juli 2008, anfører Cowi blant annet, sitat fra BEs advarsel: 
”Foretaket mener videre at delvis tilbaketrekning vil ramme det på en utilbørlig sterk måte med potensielt store økonomiske konsekvenser”.

BE presiserer at en evt. tilbaketrekning ikke vil få større konsekvenser for Cowi enn for andre firma.

Straff?

Dersom tilbaketrekning av sentral godkjenning er ment å skulle fungere som en straff, burde det at saken var gammel ikke ha noen som helst betydning, ei heller at den det angår har skjerpet seg i ettertid.

Å stå i det sentrale godkjenningsregisteret er ettertrykkelig slått fast at slett ikke er noe kvalitetsstempel. Det er jevngodt med et hvilket som helst bransjeregister, for eksempel telefonkatalogens gule sider.

Når tilbaketrekking av sentral godkjenning heller ikke benyttes som en straff for grov feilprosjektering og svikt i intern kontrollmekanisme, blir det umulig å forstå hvilken hensikt sentral godkjenning har.

Norges største

Det er flere foretak som av ulike årsaker har mistet sin sentrale godkjenning. Samtlige av disse er mindre enn Cowi as, som er Norges største konsulentfirma. Det er nærliggende for noen av disse å falle for fristelsen til å betrakte BEs manglende tilbaketrekning som et utslag av myndighetens feighet overfor store selskaper.

Offentlige anskaffelser

Det offentlige er underlagt et meget strengt regime ved anskaffelser. Ordningen med sentral godkjenning er frivillig. I følge BE er det derfor ikke lovlig å stille krav til sentral godkjenning som et av kriteriene for kjøp av tjenester.

Det er meget vanskelig å stille kvalitetskrav til planleggingstjenester. Å bruke referanser fra andre enn seg selv er også meget vanskelig. Det offentlige har ikke lov til å kjøpe slike tjenester med den begrunnelsen at man har god erfaring, fordi det ikke er et objektivt nok kriterium.

Siden det å stå i det sentrale godkjenningsregisteret verken er et kvalitetskrav eller er lovlig å benytte som kriterium, bør forskrift om offentlige anskaffelser endres slik at det offentlige lovlig kan kjøpe planleggingstjenester av firma de stoler på.

”Sentral godkjenning” har spilt fallitt

Kontrollregimet i byggesaker er til vurdering. Så vel bransjen som folk flest oppfatter det slik at det å stå i det sentrale godkjenningsregisteret er et kvalitetstempel, som også opprinnelig var meningen. Det har BE i denne saken ettertrykkelig slått fast at ikke er tilfelle. Dagens sentrale godkjenningsordning fungerer ikke. Den fungerer sannsynligvis negativt.

Mitt råd er å fjerne ordningen, og informere såvel bransjen som folk flest om at det ikke finnes noen skikkelig kontrollregime i byggesaker. Det hadde i det minste vært mer ærlig enn å opprettholde dagens ordning.

Siste akt?

Dagens ordning vil måtte medføre at flere saker havner i det ordinære rettsystemet.

Forhåpentligvis blir den kommende rettsaken mellom Skien kommune som utbygger og prosjekteringsgruppa for Mæla skole, bli siste akt i denne saken.

-

Bli den første til å kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann