Hjem
  Om NBLF
  English
 
  Anbefalinger
  Kretslag
  Br.befalsnytt
  Møtereferat
  Reisestipend
  Temperaturer
 
  Prosjekter
  Solskinnshist.
  Diskusjoner
  Gjestebok
  Lenker
 
  Bli medlem
  Kontakt oss
 
  Skoleundervisning
  Trygg hjemme
  Livsviktig
  Brannsikker bolig
 
  Nyhetsarkiv
  Stillingsarkiv
 
  FEU
  Ordliste - KBT
  Ordliste - TAF
 

 
 

"NØDMELDESENTRALER" - URIKTIGE FAKTA FRA DSB

Av Guttorm Liebe 
03.09.2012
 
NØDNETT, ett nødnummer og felles operasjonssentraler blandes sammen i den pågående debatten etter 22/7-kommisjons rapport. Dette skaper uoversiktlighet og forvirring. Det hele blir ikke noe bedre av at det serveres en rekke faktiske feilinformasjoner, og riktig galt blir det når DSB bidrar til direkte usann informasjon.
-

DSB sendte ut en pressemelding den 29. august 2012. I den står:

Norge har til sammen 68 nødmeldesentraler. Mange av disse er små, med for lav fast bemanning. Sverige har til sammenligning 18. Finland har 15 men planlegger å redusere til seks, mens Danmark har åtte og planlegger å redusere til tre.”

 

Pressemeldingen sammenligner antall fagsentraler i Norge med de andre nordiske land. Men, sammenligningen som er gjort er direkte feil.

 

Antallet nødalarmsentraler i Norge regner jeg for gitt at er korrekt, og er summen av 110-, 112-, og 113-sentralene. Hver av disse sentralene både tar imot og formidler alarmer (”nødmeldesentral”), i tillegg til at de er ”operasjonssentraler”. Fagsentralene våre har altså 2 adskilte funksjoner. For politiet sin del er sentralen på operativt nivå, idet politiet har en operasjonsleder med kommandomyndighet på sentralen i tillegg til operatørfunksjonen. For brannvesen og ambulansetjenesten ivaretas begge funksjonene av operatørene, men de har ikke kommandomyndighet slik politiets operasjonsleder har.

 

Når man først tar utgangspunkt i Norges 68 fagsentraler og skal gjøre sammenligninger, bør man sammenligne mot summen av antall sentraler i andre land som dekker begge disse funksjonene. For Norges del, er det hele strukturen, hvis vi ser bort fra legevaktene. Når DSB i pressemeldingen sammenligner med landene Finland og Sverige, sammenlignes det direkte feil.

 

Det er riktig at både i Finland og i Sverige tas alle typer nødmeldinger imot på samme sentral, og begge land har bare ett nødnummer.

I Sverige ble eksisterende ordning innført i for mer enn 25 år siden, og per i dag er 18 eller 19 SOS-alarmeringssentraler. Men helt fra begynnelsen av har politiet IKKE hatt sine operasjonssentraler samme sted som SOS-alarmering. Politiet valgte bort dette fellesskapet, og i antall sammenlignbare sentraler i Sverige må legges til antallet politioperasjonssentraler. I Sverige er det 21 politidistrikter. I tillegg bemanner noen få brannvesen i Sverige en slags fagsentral, og 4 fylker har sine egne fagsentraler for ambulansetjenesten. Summen av SOS-sentralene, politiets operasjonssentraler pluss 5-6 fagsentraler for brann og helse, er det som er sammenlignbart. For øvrig er svenskene er i ferd med å utrede sin nødmelde- og operasjonssentralstruktur.

 

I Finland etablerte man for noen år tilbake 15 felles nødmelde- og operasjonssentraler, og det er riktig at antallet kanskje skal reduseres. Men, - etter kort driftstid re-etablerte noen brannvesen sin gamle fagsentral, fordi brannvesenet ikke fikk de tjenestene de har behov for. I dag har de alle fleste brannvesen i Finland (store interkommunale brannvesen, og antallet er fortsatt 22) sin egen fagsentral. I følge informasjon fra våre kolleger i Finland, er ambulansetjenesten, som nå er underlagt sykehusene, i ferd med å gjøre det samme. Det er 21 sykehusdistrikter. Summen av disse er det sammenlignbare tallet overfor våre 68 sentraler.

 

Hva man måtte ende opp med i Danmark er nok usikkert, men danskene har tradisjon for å ha sin egen ”vaktmester” på brannstasjonen, - som altså er det vi kaller brannvesenets fagsentral.

 

I pressemeldingen skriver DSB videre:

Vi bør se på erfaringene fra våre naboland og gå skikkelig inn i hvordan vi kan få til en bedre og mer robust nødmeldetjeneste i Norge, sier Rygh Pedersen.”

 

Det er jeg enig i. Men er det noe DSB åpenbart så langt ikke har gjort, er det nettopp å se på erfaringene fra våre naboland. Især er det interessant å hente erfaringer fra Finland. En interdepartemental arbeidsgruppe (her i Norge) leverte «Forslag til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten» 15. juni 2008. Forslaget fra denne gruppen er så å si identisk med den modellen finnene etablerte, men som de nå i praksis er i ferd med å gå bort i fra. Og det finnene gjør er å re-etablerer noe som er ganske likt det vi har i Norge hva angår operasjonssentralfunksjonen. De har sannsynligvis erfaringer som tilsier hvorfor.

Sluttresulatet av det finnene gjør, ser ut til å bli ett nødnummer, som i praksis går til politiets operasjonssentraler, pluss fysisk atskilte fagsentraler for brann og helse.

 

På mine mange reiser, studieturer, samtaler med utenlandske kolleger osv, har jeg borret i disse spørsmålene, - jeg har ikke vært villig til å bare se på fasaden. Ikke slått meg til ro med hvordan det skal være, men prøvd å finne ut hvordan det egentlig er. Jeg har ikke akseptert sentrale myndigheters skryt om hvordan det tilsynelatende er, men prøvd å finne ut hvordan det virkelig er.

 

Det er nettopp det som har vakt min skepsis til slike framstillinger som DSB har i nevnte pressemelding. Framstillingen er regelrett ikke sannferdig. Jeg regner med at disse faktafeil ikke er tilsiktet, og at feilinformasjonen skyldes at DSB ikke vet bedre. Dette svekker DSBs faglige troverdig.

-

Bli den første til å kommentere denne nyheten! Skriv inn i feltene nedenfor.
 
 
Skrive kommentar? Da må må du logge inn først!
 

 

 



Webredaktør: Per Ole Sivertsen

 

 

  ANNONSER
 


Nettsidene er utviklet av
Powel AS, avd. Datamann