NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND
 
FRAMTIDENS BRANN- OG REDNINGSVESEN
Av Guttorm Liebe  
03.12.2013
 
Nei, - ikke ”Brannstudien”, men en rapport utarbeidet av NTNU Samfunnsutvikling as bestilt av Kommunenes sentralforbund, datert 29. sept. 2013, var kanskje ment som et innspill til Brannstudiet. 15 brannsjefer er intervjuet, og rapporten gir et brukbart bilde av dagens situasjon og et nyansert syn på hva som kreves for at forandringer skal lykkes.
-

Rapporten presiserer flere ganger at vi bygger ned vår sivile beredskap, - ikke ved bevisste vedtak, men som en konsekvens av en rekke samfunnsendringer. Som for eksempel oppslitting av de gamle statlige monopolene NSB, Televerket og Vegvesenet, og oppsplitting av de store bedriftene innenfor ett område til næringsparker med mange selvstendige firma.. Dette medfører uvergelig at flere oppgaver, og til dels svært tunge beredskapsoppgaver, forventes at brannvesenet skal ta seg av. Noe de slett ikke selv mener de er dimensjonert for.

Rapporten levner DSB liten ære, og formulerer det slik i et sammendrag: ”DSBs rolle som nasjonal brannmyndighet fremstår som svakt forankret i de enkelte brannvesen. Fra forskergruppens ståsted kan det se ut til at DSB bør arbeide med å opparbeide seg tillit i praksisfeltet, oppsøke de enkelte brannvesen, lytte til deres problemstillinger og forsøke å bidra konkret og faglig”.

Dette er en svært høflig måte å kritisere DSBs utvikling de siste 10 årene, preget av å fjerne seg fra faget til det mer generelle. DSB er i dag rett og slett ikke i stand til å gjøre det forskergruppen her påpeker på grunn av mangel på faglig kompetanse. DSB har utviklet seg bort fra å være en fagetat til å bli en forvaltningsetat. Min analyse er at det er nettopp dette som svekker tilliten.

Rapporten gir et brukbart nyansert bilde av dagens situasjon, og mange synspunkter om framtida spriker mellom de brannsjefene som har vært involvert.

Jeg savner en analyse av konsekvensene av at brannsjefens status ble redusert når han ble ”satt på gangen i byggesaker” og når han ikke lenger kan legge saker direkte fram for politisk behandling. Denne problemstilling er fraværende og skjemmer en ellers brukbar rapport.

Rapporten er på bedre spor når den presiserer behovet for endringer i innsatsorganiseringen, men tar ikke innover seg de sikkerhetsmessige aspektene ved at vår norske redningstjeneste ikke har én – 1 – kommandolinje.

Den legger videre til grunn at krav til innsatstider beholdes i framtida og at intet gjøres med dimensjoneringsreglene for øvrig. Konsekvensene av endringer i nettopp disse reglene, burde vært analysert, for å finne ut hva evt endringer får som langsiktige samfunnssikkerhetsmessige konsekvenser..

Les rapporten selv her: http://samforsk.no/Publikasjoner/Rapport%20Framtidens%20brann-%20og%20redningsvesen%20endelig_WEB.pdf