NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND
 
SVEKKET BEREDSKAP I NORD MOT BRANN?
Av Herman Kristoffersen  
26.01.2014
 
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB) er overordnet myndighet for alt som har med trygghet mot brann i landet. Deres anbefalinger er det man skal lytte til når det gjelder branntjenesten nasjonalt. Alt som vedrører brannvesen og deres organisering lokalt og regionalt er nå i støpeskjeen etter at den nasjonale brannstudien ble offentliggjort i desember 2013, og en venter nå bare på nødvendig gjennomføringskraft fra myndighetens side.
-

Brannstudien og varsling

Konklusjonene fra studien er temmelig dramatiske i forhold til hvordan brannvesen er organiserte i dag. Det kreves blant annet betydelig større enheter på overordnet nivå for å sikre kompetanse i alle ledd. Alt dette for å sikre god varsling og gjennomføringskraft om uhellet skulle være ute.  De mest sentrale funn er at brannvesen må være mye større og at varslingstjenesten må være mer robust enn i dag på kompetansesiden. Dette fordrer at det står mange nok innbyggere bak hver 110-sentral. I brannstudien kreves det minimum 400 000 innbyggere for å ha en 110-sentral som tilfredsstiller kravene. Dette fordi det kreves et visst antall hendelser for å opparbeide den erfaring og kunnskap i varslingstjenesten som holder et høyt nok nivå. At dette også har en effekt på kostnadsbildet er selvsagt. Mange innbyggere bak hver sentral gjør også virksomheten mer kostnadseffektiv og fører derfor til reduserte kostnader for hver kommune som er tilsluttet sentralen.

En organisasjon med mange innbyggere bak korresponderer også godt med funnene i politistudien som anbefaler et betydelig redusert antall politidistrikter. Nettopp for å sikre stor nok kompetanse og samordning av ressurser i en situasjon som krever det.

To anbefalinger?

Likevel har DSB i sitt kart over fremtidig organisering av sentraler i landet, publisert januar 2013, lagt inn to sentraler i Nord Norge. Dette bryter med anbefalingene fra brannstudien på et vesentlig punkt. Nemlig befolkningstallet som nå blir rundt 250 000 pr. sentral. Og ikke minimum 400 000 som brannstudien slår til lyd for.

Vil DSB innrette seg etter brannstudien?

Vil så DSB endre sitt kart over nasjonen etter brannstudiens anbefaling? Eller mener en at Nord Norge er så spesielt at en unntar denne landsdelen fra det generelle bildet som krever et stort antall mennesker bak hver 110-sentral? Har en tatt inn nye geografiske kriterier i sine vurderinger og gått bort fra den tenkninga at det viktigste er antallet hendelser med flere operatører på vakt for å bygge på seg kompetanse? En registrer også at DSB nylig avslo en anke fra Telemark om unntak fra disse bestemmelsene i retning av å godta en mindre sentral enn foreskrevet i brannstudien.

Det siste vi vi ønsker i nord er å bli særbehandlet med resultat at kvaliteten her blir lavere enn i resten landet. Til det har en sett for mange eksempler på hvor viktig det er med overordnet ledelse og samordning av ressurser i akutte situasjoner de senere år. Nå sist storbrannen i Lærdal.

Direktoratet bør derfor være tydelig på hvilke kriterier en har lagt til grunn slik at en på et vitenskapelig grunnlag drar konklusjoner i forhold til hvilken organisasjon av brann og varslingstjenesten en vil sette i verk i landet vårt.

Dette er et spørsmål som også bør interessere ledende politikere i nord. Hvem vil slå til lyd for at de kravene en stiller nasjonalt til kvalitet også skal gjelde for den nordlige landsdelen?