NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND
 
FAGUTTRYKK - VÅR TERMINOLOGI
Av Guttorm Liebe  
31.05.2006
 
Samlingen av faguttrykk er blitt stor nok til at vi kan anbefale å ta den i bruk. Se fanen til venstre. Samarbeide med Språkrådet er etablert, og denne artikkelen er skrevet for deres blad "Språknytt".
-
Dette er artikkelen omtrent slik den stod i "Språknytt" 2/ 2006:
 
 
BRANNFAGLIG TERMINOLOGI

Arbeidet med å slå fast norsk brannfaglig terminologi er i gang. Kollegiet for brannfaglig terminologi (KBT) ble etablert i 1995 etter initiativ fra Norsk brannbefals landsforbund (NBLF). NBLF ble etablert i 1979 og er en yrkes interesseorganisasjon uten tilknytning til fagforbund, med søsterorganisasjoner i de fleste europeiske land.

Brannvern er en gammel disiplin, mens brannteori er et nyere fagområde. Brann har i hele menneskehetens eksistens vært en utfordring. Definisjonen på ordet brann sier nettopp det: ”Varme og røyk som ikke er under kontroll”. Det er  mer usikkert hvor lenge brannteori har vært et fag ved utdanningsinstitusjner. Men Norges brannskole ble opprettet i Oslo i 1942. På universitetsnivået (NTH/ NTNU) har Norges brannteknisk laboratorium eksistert siden 1934. Det som tydeligst viser at fagområdet er ungt, er at vår første branningeniørutdanning ble etablert på slutten av 1980-tallet.

Manglende terminologi

Som en landsomfattende organisasjon fant NBLF ut at ensartet terminologi er en forutsetning for å kunne forfatte gode læremidler, utvikle faget for hele landet og skape grunnlag for effektiv erfaringsutveksling.

I dag finnes ingen ensartet terminologi. Selv forskriftsmakerne våre har ikke det. De løser ofte sitt problem ved å definere ord og uttrykk eksplisitt for den enkelte lov, forskrift og veiledning. De lokale brannvesen har opp gjennom tidene vært lite villige til å dele med seg, hvis man da unntar de som mener de er størst, best og flinkest. Dette har selvsagt medført at terminologien er utviklet i ulike retninger, ofte med svært lokale innslag.

Norges brannskole har tidligere ikke tatt opp dette tema, men bruker den terminologien som de kommer over. Skolens svenske motstykker (som det er 4 av) regnes for å være ledende, og har utviklet mange læremidler og litteratur. Ett utslag av dette er at mange ord og uttrykk ikke er oversatt, men tatt direkte fra svensk. Innholdet blir dermed svært så ulikt oppfattet rundt om i Norge.

Behovet for ensartet terminologi er økende

Kravet til ensartet terminologi blir større og større fordi:

  • Utdanningsinstitusjonene dekker hele landet
  • Det samarbeides på tvers av så vel geografiske som faglige grenser i langt større grad enn før
  • Det er behov for å utvikle og oversette litteratur
  • Internasjonale fellesaksjoner krever at vi har god norsk terminologi. Hvis ikke blir oversettelsene til andre språk enda mer sprikende enn vår norske ord
  • Standardiseringsomfanget i Europa medfører oversettelser fra engelsk, tysk, fransk

KBT

NBLFs initiativ ledet til at Kollegiet for brannfaglig terminologi (KBT) ble etablert. Idéen var å samle alle de institusjonene som hadde behov for ensartet terminologi, la denne gruppa samle og sile den terminologi som finnes for på den måten binde opp disse institusjonene til å være lojal overfor den valgte terminologi.

Etter ca. 3-4 år stoppet arbeidet opp (1998). Det fantes da én kladdeversjon av det som til da var gjort. Føderasjonen av brannbefalsforbund i Europa (FEU) iverksatte noen språkprosjekter, særlig med tanke på opplæring av alarmsentraloperatører. Internett ble benyttet som medium.

NBLF blåste liv i KBT igjen tidlig i 2004.

Nå består kollegiet av:

Kari Jensen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Lars Haugrud, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Anne Steen-Hansen, NTNU, inst. for bygg, og anlegg og transport
Bjarne Hagen, Høgskolen Stord / Haugesund, avd. for ingeniørfag
Trond Rane, Norges brannskole
Thor Adolfsen, Norsk Brannvern Forening
Wiran Bjørkmann, Standard Norge
Vidar Stenstad, Statens bygningstekniske etat
Guttorm Liebe, NBLF
Per Ole Sivertsen, NBLF (nettredaktør)

Grunnlagsmaterialet - rangordning

Det viktigste for KBT er å samle den terminologien som finnes, og ikke selv utvikle den. Det gjøres ved å gå gjennom litterattur og plukke ut ord med definisjoner eller beskrivelser.

Våre erfaringer er at innenfor samme etat, institusjon eller organisasjon benyttes uensartet terminologi og det er forskjellig oppfatning om begrepenes innhold. Videre er erfaringene at samme ord kan ha flere definisjoner, ord mangler definisjon eller beskrivelse, bare få ord i en sammenheng er klart definert, definisjoner er uklare, mangelfulle eller klossete utformet og norsk ordbruk henger ikke sammen med andre språk. KBT måtte derfor helt fra starten bestemme seg for en rangordning for grunnlagsmaterialets ulike dokumenttyper. Den ble slik:

  1. Lov
  2. Forskrift
  3. Offentlige veiledning
  4. Andre aksepterte veiledninger, som for eksempel Norsk Standard, Byggdetaljblad
  5. Annen litteratur

Men det har ikke vært lett å være strengt lojale overfor rangordningen. Myndighetenes ord og definisjoner har samtlige av de svakheter som nevnt ovenfor. KBT har derfor blitt tvunget til selv å utvikle deler av terminologien.

Erfaringer fra arbeidet

KBT etablerte noen arbeidsgrupper ved starten av prosjektet. Disse ble det aldri noen sving på. Erfaring fra andre land, andre prosjekter og våre egne erfaringer er at det er nødvendig med terminologikonferanser eller oversettelseskonferanser.

En annen erfaring er at det er nødvendig med hjemmelekser. Det vil si at ett medlem i kollegiet skal fremme forslag til hvilke definisjoner som skal benyttes. Hjemmeleksen må fortrinnsvis ikke bestå av enkeltord, men ta for seg ett sett med termer som benyttes i en sammenheng eller er innenfor et begrenset område.

Arbeidsmetoden som KBT i dag følger er at samtlige termer skal aksepteres i plenum. Termene skal foreslås av ett eller to medlemmer. Dette skal gjøres ved at samtlige termer innefor et avgrenset tema legges fram og behandles samtidig.

Internett til arbeid og formidling

KBT benytter i dag internett som verktøy, og har laget en database som passer til den databasen som FEU benytter i sine språkprosjekter. Når den tid kommer at KBT mener at vi har et tilstrekkelig volum på vår norske terminologi, vil termene kodes i henhodl til FEU-kodene. Dermed blir norsk det 5te språket i FEUs ordbok.

Norsk brannfaglig terminologi finnes på: www.nblf.no under fanen ”Faguttrykk”.

FEUs språkprosjekt finnes på adressen: http://www.emergency112.org

Informasjon til brukerne

Det viktigste er at en ensartet brannfaglig terminologi blir benyttet i skriftlig materiale. Det vil si at KBT prioriteter at våre myndigheter, utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer og de som skriver veiledninger, standarder og annen litteratur tar i bruk vår brannfaglige terminologi.

Dernest er det ønskelig at alle innfor faget tar terminologen i bruk. KBT har derfor drøftet om det er smart å arrangere en egen språkkonferanse innenfor dette smale fagområdet, men har endt opp med at det er bedre å informere om dette arbeidet ved korte innlegg på de faglige konferanser og møter som ellers blir arrangert.

Avslutningsord

Da KBT ble reetablert, advarte jeg deltagerne. Terminologiarbeide er ikke enkelt, bare slitsomt; det gir ingen inntekter, bare utgifter; det gir ingen ære, bare kjeft fra de som er uenige; det går ikke fort, men tvert om det går meget langsomt. Likevel gir vi oss ikke, fordi vi vet at noen må gjøre denne jobben slik at vårt fagområde kan utvikles bedre og mer effektivt.

Guttorm Liebe
Leder KBT