NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND
 
SKATT PÅ MOBILTELEFON DEKKET AV ARBEIDSGIVER
Av Nils Erik Haagenrud  
21.06.2006
 
Det har vært en rekke spørsmål til NBLF hvordan den nye skatteordningen vil fungere for ansatte i brannvesenet. NBLF har ikke som intensjon å engasjere seg i arbeidsgiver politikk. Legger derfor ut et notat utarbeidet internt hos Midt-Hedmark brann-og redningsvesen, som et eksempel på noe av problematikken den nye ordningen innebærer.
-

Det har vært en rekke spørsmål til NBLF hvordan den nye skatteordningen vil fungere for ansatte i brannvesenet. NBLF har ikke som intensjon å engasjere seg i arbeidsgiver politikk. Legger derfor ut et notat utarbeidet internt hos Midt-Hedmark brann-og redningsvesen, som et eksempel på  noe av problematikken den nye ordningen innebærer.

 

SKATT PÅ MOBILTELEFON DEKKET AV ARBEIDSGIVER

 

Arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon

 

  • Omfatter alle kommunikasjonstjenester som arbeidstaker disponerer utenfor sin ordinære arbeidssituasjon
  • Gjelder uavhengig av statens satser for telefongodtgjørelse
  • Den skattepliktige fordelen fastsettes sjablonmessig
  • Internett-tilknytning, fasttelefon, mobiltelefon eller IP-telefoni anses som selvstendige tjenester.

 

Dersom arbeidstaker rettslig og faktisk ikke har adgang til å disponere den arbeidsgiver finansierte mobiltelefonen utenfor ordinær arbeidssituasjon, vil regelverket normalt ikke komme til anvendelse og det vil ikke utløse fordelsbeskatning.

 

De telefonene som er direkte knyttet til beredskapstjeneste, som overordnet vakt, etc. må ikke registreres med personlige brukernavn, men registreres på etaten. De skal ikke personbeskattes. Arbeidsgiver bør etter vår mening ta en vurdering i forhold til behov og hvor beredskapsrelatert funksjon den enkelte har. Alternativt er å inngå en avtale med arbeidstager om en økonomisk kompensasjon, for de som bør være tilgjenglige men som ikke kommer inn under beredskap/ vaktordning.

 

Dersom arbeidstaker rettslig og faktisk har adgang til å disponere den arbeidsgiver finansierte mobiltelefonen utenfor ordinær arbeidssituasjon, vil dette normalt være omfattet av reglene om sjablonbeskatningen.

 

Arbeidstaker disponerer en tjeneste:

Skattefritt bunnbeløp     1 000,00

Tak for skattepl.beløp 5 000,00

Skattepliktig beløp (maks) 4 000,00

 

Eksempel:

Totale kostnader pr år - sum regninger (eks. 4000)   4 000,00

- Ikke skattbar andel (bunnbeløp)   1 000,00

Overskytende må innberettes som inntekt ved årsslutt 3 000,00

 

Arbeidstaker disponerer to/flere tjenester:

Skattefritt bunnbeløp     1 000,00

Tak for skattepl.beløp 7 000,00

Skattepliktig beløp (maks) 6 000,00

 

Eksempel:

Totale kostn. pr år - sum regninger alle tjen.  (eks. 6000) 6 000,00

- Ikke skattbar andel (bunnbeløp)   1 000,00

Overskytende må innberettes som inntekt ved årsslutt 5 000,00

 

 

For å unngå inntektsbeskatning må man altså:

1.      Legge igjen telefonen på jobb.

2.      Avtale med arbeidsgiver om at telefonen legges igjen på jobben.

3.      Dokumentere at den ikke benyttes privat.

4.      Være direkte tilknyttet til en funksjon/ beredskapsrelatert tjeneste.

For å kunne dokumentere hva som er privatbruk og hva som er jobbrelatert kan det bestilles fakturakontroll fra Telenor mobil. Hver enkelt kan da ta ut hva man har ringt for på de enkelte fakturaene, og sette på hva som er privat og hva som er jobbrelatert, eventuelt kan det legges inn at alt som ringes mellom eksempelvis 16.00-07.00 anses som privat.