NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND
 
NBLF SITT HØRINGSSVAR PÅ UTDANNINGSREFORM FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN
Av Nils Erik Haagenrud  
12.12.2007
 
NBLF har sendt sitt svar på høringen til ny utdanningsreform for brann- og redningstjenesten. NBLF kunne ønske at også deltids problematikken hadde vært mer synligjort og tatt hånd om i reformen.
-

HØRING - UTDANNINGSREFORM FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN

 

Det vises til brev datert 29.10.2007 angående rapport om Utdanningsreform for brann- og redningstjenesten hvor det bes om innspill på forslag i denne. Vedlagt følger Norsk Brannbefals Landsforbund (NBLF) sine innspill til utdanningsreform for brann- og redningsvesen. For ordens skyld nevnes det at NBLF var representert i prosjektgruppen som utarbeidet rapporten. Det var på flere punkter dissens mellom NBLF og det som fremkommer i rapporten.

 

Innledning:

Den foreslåtte utdanningsreformen er en heltids grunnutdanning for heltidsmannskaper og det står fint lite om deltidsmannskaper i rapporten. Departementet ønsker innspill på hvilke konsekvenser dette vil få for mannskaper i deltidsbrannvesen. NBLF mener at det her må være en samordning av utdanningsreformen mellom heltids- og deltidsbrannvesen. Og det er flere områder/grenseflater som må avklares, før en utdanningsreform blir vedtatt, ikke bare rekrutteringsspørsmålet.

 

Merknader er listet opp fortløpende og ihht departementets oppstilling.

 

Brannvesenets fremtidige oppgaver

De beskrevne oppgavene er langt på vei hva som bør være brannvesenets fremtidige oppgaver. Det bør minst være disse oppgavene som bør være dimensjonerende for heltidsbrannvesen. Vi ser det som helt nødvendig at utdanningsnivået for brann- og redningstjenesten heves både mht fagområder, faglig bredde og dybde, teoretisk bakgrunnskunnskap, praktisk opplæring, sertifikater, kvalitet og utdanningslengde. I tillegg til de beskrevne oppgaver, i rapporten til brannvesenet i fremtiden, bør også temaer som utredning og evaluering av taktisk innsats, beredskapsplanlegging og kompetanse innen samfunnssikkerhet være med.

 

På spørsmålet om fremtidige oppgaver fortsatt skal være dimensjonerende for både heltids- og deltidsbrannvesen, må svaret bli 2 delt. For heltids ansatt ledelse i deltidsbrannvesenet må utdanningen ta hensyn til fremtidige oppgaver. Men for deltids må hovedfokus være brannvern og primæroppgavene. Dette kombinert med praktisk yrkeserfaring innen ulike yrker vil også i framtiden gjøre deltidsbrannfolk helt uovertrufne i sin anvendelighet til en rekke oppgaver. Årsaken til at en ikke må ha for store ambisjoner til spesialkompetanse innen alle deler av faget er at en ikke kan forvente å få disponere nok av deltidspersonellets tid. Noe deltidsmannskaper gir tydelig uttrykk for

 

En åpen utdanning

Rapportens anbefalinger mht en åpen offentlig utdanning støttes. Dersom ikke utdanningsinstitusjonene skal utdanne atskillig flere enn det er behov for til brannvesenet vil det begrense ansettelsesmyndighetens muligheter for utvelgelse. En offentlig utdanning som skissert bør først og fremst bli bedre fordi utdanningens innhold og lengde økes, men også kapasiteten slik at arbeidsgiver har en reel mulighet for utvelgelse av arbeidstakere. Det er selvfølgelig også jobbmuligheter for personer med denne typen utdanning i privat sektor.

 

Ved at det blir en åpen utdanning vil det være utdanningsinstitusjonen som legger føringer for hvilke personer som kan rekrutteres inn i brannvesen. Er utdanningsinstitusjonene bedre skikket til å velge ut de riktige kandidatene enn kommunenes personalavdelinger og brannsjefer?

 

Vi er imidlertid meget bekymret for rekruttering av heltidsmannskaper dersom all utdanning, som ikke er praksis, legges til Tjeldsund.

 

I følge personer som har deltatt i prosjektgruppen er ikke utdanningen tiltenkt deltidsbrannmannskaper. Derimot må ledere og heltidsansatte i deltidsbrannvesen også rekrutters fra denne utdanningen i framtida. Hvilke konsekvenser det vil ha at en bare får ledere som har ulik bakgrunn som de som de skal være ledere for, kan i seg selv være grunnlag for en studie. På lokalt nivå vil en regne som sikkert at det vil ikke virke motiverende for den enkelte deltidsbrannmann at en ikke lengre kan ta en etatsutdanning og via den nå helt til topps i organisasjonen. De fleste som rekrutteres inn som deltidsbrannfolk er etablerte både i familielivet og yrkesmessig, men mange har likevel valgt å ta kurser ved Norges brannskole for å ha muligheter for en ny yrkeskarriere i voksen alder.

 

Utdanningsnivå

Rapportens anbefalinger om fagskole som grunnutdanning for heltidsmannskaper støttes selv om dette er med på å øke avstanden mellom heltids- og deltidsmannskaper, noe som er bekymringsfullt, da en vesentlig del av argumentasjonen er at heltids- og deltidsmannskaper, stort sett skal gjøre de samme oppgavene. Utfordringene med å få gitt deltidsmannskaper tilfredsstillende utdanningsnivå må imidlertid ikke redusere utdanningsnivået for heltidsmannskaper. Det er og vil fortsatt være heltidsmannskaper i våre største byer og tettsteder hvor den største del av våre innbyggere bor, hvor risiko for kompliserte innsatser er størst og hvor sannsynligheten for terrorhandlinger definitivt er størst.

 

Lederutdanning på høgskole-/universitetsnivå støttes av samme grunn.

 

Både grunn- og lederutdanningen må tilpasses det europeiske ECTS-systemet. Dette vil gir flere muligheter i forhold til annen videreutdanning innen ECTS-systeme.

 

Utdanningsinstitusjon

Det vurderes som fornuftig å legge administrasjonen av den nye utdanningen for brann- og redningstjenesten til Norges brannskole. Det vil neppe være rekrutteringsfremmende å tilby ungdom halvannet til to års opphold i Fjelldal. Dersom det er tanken, vil en anta at andelen nyutdannede brannfolk vil ha en overvekt av personell fra næromådet Harstad/Narvik. Utdanningen bør helt klart legges til et mer sentralt og attraktivt område som fra før har et strekt og godt utdanningsmiljø, for eksempel Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger eller Oslo. Det vil også ha stor betydning for å kunne rekruttere kvalifiserte lærerkrefter, hvilket skolen i Fjelldal har slitt med i alle år. Konsekvensene av statens feilinvesteringer i Fjelldal kan ikke være avgjørende for hvor den nye utdanningen skal lokaliseres.

 

Vi er også bekymret for det teoretiske fagmiljøet dersom all undervisning blir plassert i Tjeldsund. Vår erfaring med Norges brannskole er at de har et alt for lavt faglig, teoretisk nivå med skremmende dårlig kompetanse hos enkelte av faglærerne. Norges brannskole har ikke maktet å rekruttere stabile og faglig dyktige nok lærekrefter. Brannskolen har heller ikke maktet å knytte nært, konstruktivt samarbeid mot våre andre nasjonale utdanningsinstitusjoner innen fagområdet brann (NTNU, og Høgskolen Stord Haugesund). Det er derfor ikke fornuftig at teoriundervisningen blir lagt til Norges brannskole. Skal utdanningsreformen fungere, både i forhold til søkerne, men også i forhold til kompetansen til undervisningspersonellet, må undervisningen legges til en teknisk fagskole i nærheten av en av de største byene i landet.

 

Økonomi

Rapportens anbefalinger om finansiering som blant annet er basert på at den enkelte student skal kunne ta opp studielån støttes. Nødvendige heving av heltidsbrannmannens kompetanse vil medføre økte kostnader. Det er bra at ikke alle disse kostnadene legges på kommunene. Også kommunene vil på sikt få større utgifter i form av økte lønnskrav og studiepermisjoner for lederutdanning.

 

Utdanningen legger opp til at studentene skal bli ferdig utdannet som brannkonstabler/røykdykkere med nødvendig kompetanse for å kjøre utrykning med alle typer kjøretøy. Det vurderes som helt avgjørende at utdanningen blir komplett og at det enkelte brannvesen ikke må supplere med omfattende ekstern opplæring som for eksempel sertifikat for utrykning, kjøring av høydemateriell, kran og lignende. Kommunenes bidrag til finansiering må være til lønn ikke nødvendig etterutdanning på grunnivå fordi grunnutdanningen ikke er komplett.

 

 

 

Vennlig hilsen

 

_____________

Nils-Erik Haagenrud

Leder