NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND
 
NBLF SITT INNSPILL TIL ST.MELD NR 35
Av Nils Erik Haagenrud  
27.01.2010
 
NBLF har sendt inn innspill til justiskomiteen på St meld nr.35. I tillegg vil vi avholde et møte med saksordføreren i komiteen, for å legge frem våre synspunkter.
-

Innspill til

 

STORTINGSMELDING NR. 35 (2008 – 2009) ”BRANNSIKKERHET”

 

Norsk brannbefals landsforbund (NBLF) er en yrkesinteresseorganisasjon uten tilknyting til fagforbund eller politisk parti. Vi er antagelig den organisasjon som best representerer norske brannvesen, og som søker å ivareta befolkningens interesser i brannfaglig sammenheng.

 

Stortingsmelding nr 35 om ”Brannsikkerhet” gir en meget bra beskrivelse av de brannfaglige utfordringene vi i dag står ovenfor og er således et utmerket beslutningsunderlag. Likeledes mener NBLF at de satsningsområder Regjeringen peker ut i sine konklusjoner i det alt vesentlige er fornuftige. Vi mener likevel at meldingen lider under at viktige målsettinger ikke er kvantifisert og det er for få beslutninger. Det er mye i Stortingsmeldingen som skal utredes og vurderes.  Mange tiltak mener vi må iverksettes snarest, da dette allerede er utredet og vurdert. Meldingen forventes å bli raskt fulgt opp med konkrete tiltak for å snu den negative trenden.

 

NBLF mener at våre styrende myndigheter må tørre og være villige til å gjøre de riktige grepene for at det skal oppnås ønsket effekt av tiltakene. Vi vet årsakene til branner og ulykker, og vi vet i stor grad hvilke tiltak som er effektive. En del tiltak krever endringer i regelverk og berører mange ulike departement, direktorat, enheter m.v., noe som er en barriere for gjennomføring av tiltakene. Her må vår øverste myndighet kreve samarbeid, slik at viktige mål kan nås!

 

Dog er det ett konkret tiltak som Regjeringen en rekke ganger nevner som løsningen på vår negative brannskadeutvikling, og det er SPRINKLERANLEGG. NBLF slutter seg til Regjeringens holdninger til sprinkleranlegg som det mest effektive forebyggende tiltaket, - men også her mangler klare prioriteringer av hvilke bygg som skal sprinkles først.

 
Konkret vil NBLF anbefale følgende overfor Justiskomitéen:

 

1.      Fylkesmannen som tilsynsmyndighet av brannvesenet, (s. 56)

Norge er et for lite land til å involvere vårt mellomste forvaltingsnivå i brannvernet. Dagens ordning (DSB er tilsynsmyndighet direkte overfor brannvesenet) er meget rasjonell og sikrer et faglig minste kompetansenivå hos de som fører tilsynet. Innføring av fylkesmannen som

 

tilsynsmyndighet vil medføre et unødvendig byråkrati, sikre at tilsynet vil koste atskillig mer enn dagens ordning og medføre fare for redusert fagkompetanse hos de som skal utføre tilsynet.

 

2.      Færre omkomne i brann og risikogrupper

Som det står i Stortingsmeldingen så er det 8 av 10 branndøde som omkommer i brann i egen bolig. Når vi så kjenner hvilke grupper mennesker som omkommer i brann, og vi vet hvorfor de omkommer i brann (statistikk), så er det i teorien enkelt å nå målet om færre omkomne i brann. I praksis stiller det seg annerledes, da det finnes en del barrierer som hindrer oss i å sette inn gode tiltak.  Dette er knyttet til bla. Regelverk og samordning av forebyggende ressurser.

 

Som brannvesen må vi få fullmakter til å kunne disponere de forebyggende ressursene mer rettet mot reell risiko, enn det som er tilfelle i dag. Det må eksempelvis kunne gjennomføres prosjekt, der det aksepteres at ikke det gjennomføres 100 % tilsyn i særskilte brannobjekter. Prosjekter kan være informasjonskampanjer, tilsyn i særskilte boliger m.v.

 

Vedrørende boliger for eldre, innvandrere, rusmisbrukere og utenlandsk arbeidskraft. Her må det komme klare definisjoner på hva bolig er. Det må lages nyanserte definisjoner på boliger av alle kategorier for funksjonsfriske, institusjoner for asylsøkere, funksjonshemmende, hybelhus/ overnattingssteder, osv., hvor brannsikkerheten står i forhold til risiko. De tragiske brannene de senere årene med mange omkomne er i bygg av denne kategorien, ref Urtegata, Drammen, osv

 

Brannvesenet må tidlig inn i undervisningen av asylsøkere og ikke minst komme i en tettere dialog med de forskjellige kulturene i Norge. Dette for å fjerne barrierer som gir rom for misforståelser i forhold til den jobben brannvesenet utøver.

 

3.      ”Trygdefinansiert” boligsprinkler (s. 41)

NBFL henvendte seg til Justisministeren med følgende appell for et par år siden:

 

NBLF tilrår at dersom det offentlige yter tilskudd eller anskaffer hjelpemidler til personer som i en brannsituasjon har behov for assistert rømning, skal boligen samtidig utstyres med et boligsprinkleranlegg eller et mobilt automatisk slokkesystem.”

 

I dag skjer ikke dette fordi regelverket for ”trygdefinansiering” ikke gir mulighet. Stortinget bør instruere Regjeringen om å endre denne regel! Brevet gir en utdypning av hvorfor, og følger for ordens skyld denne uttalelsen.

 

4.      Skogbrannvern, (s. 56)

Regjeringen kopierer det såkalte Johnsenutvalgets anbefalinger når de gjelder mål for håndtering av skogbranner. Målsettingen lider under fravær at det intet står om kostnader. NBLF anbefaler at målet skjerpes til: ”Skogbranner skal slokkes, - til lavest mulig kostnad.”

 

Etablering av ”nasjonale støtteteam” er et meget viktig tiltak som bør gjennomføres fast fra 2010. Tiltaket bør omfatte større hendelser generelt, og ikke bare håndtering av større skogbranner. Støtteteamene skal benyttes til ledelsesstøtte, og det anbefales etablert 3 stk. i Norge. (s. 57).

Det skal presiseres at dette er et ”verktøy” for den lokale brannsjef og ikke en enhet som overtar hendelsen.

 

5.      Håndtering av store hendelser, (s. 58)

Meldingen angir en rekke tiltak for at brannvesenet skal bli bedre rustet til å håndtere store hendelser i sin alminnelighet. NBLF anbefaler at komiteen peker spesielt på følgende som absolutt bør gjennomføres raskest mulig:

  • Nødnett, - utbyggingen må fortsette. Brannvesenet trenger et nytt sambandssystem for å kunne jobbe effektivt og utøve et godt samarbeid. Dagens sambandssystem er utrangert og det brukes i dag særdeles lite økonomiske midler i brannvesenet på samband/ kommunikasjon (s. 59)
  • Redningsinnsats til sjøs (RITS), - en utvidelse støttes (s. 61)
  • Interkommunale brannvesen og tettere regionalt samarbeid.
    1. Her bør det øves større press på kommunene til å inngå interkommunalt samarbeid, for å kunne håndtere de krav samfunnet forventer at brann-og redningstjenesten skal utføre.
    2. Regionale team bør opprettes for å kunne støtte innsatsmannskapene i ledelse og operativt ved spesielle hendelser utover normal hendelsen. Det bør være regionale ressurs grupper innenfor skogbrann, tungredning, ras, osv. Dette for å sikre den nødstilte kvalifisert bistand/ hjelp.
  • NARRE, - det sentrale ressursregisteret støttes med en snarlig nasjonal videre utvikling (s. 61)
  • Enhetlig innsatsledelse (EIS) som system for innsatsorganisering (s. 61)
    1. Kystverket må instrueres, så de tilpasser sin organisering til EIS. Det bør være samme organisatoriske modell som brukes uavhengig av type aksjon hvor brannvesenet innehar ledelsen.

6.      Private vaktselskap (s. 55)

Dommen i Oslo Tingrett avklarte ikke forholdet mellom brannvesen og vaktselskap når det gjelder hvordan boligalarmer kan håndteres. Dersom vaktselskapene fortsatt ikke ønsker å inngå avtaler om hvordan varsel om utløst røykvarsler hos deres kunder skal håndteres av brannvesenet, er det ingen annen utveg enn at det lages en forskrift som regulerer forholdet. Dette først og fremst av hensyn til forbrukerne.

 

7.      Brannetterforskningsrupper (s. 67)

Distriktsvise brannetterforskningsgrupper anbefales innført umiddelbart.

 

8.      Utdanning

Norge ligger i dag langt etter de andre Nordiske landene, når det gjelder utdanning av brannmannskapene.

·         Heltidsutdanningen bør legges om til en 2-3 årlig utdanning i det ordinære utdanningssystemet i Norge. Det bør legges opp så det blir en rød tråd i utdanningen, med mulighet for påbygging til branningeniør, bachelor eller mastergrads nivå.

·         Deltidsutdanningen må få en høy prioritet i fremtiden. Stor utskiftning av mannskaper gir store utfordringer for kommunene i årene som kommer. I tillegg er kapasiteten i dagens utdannings tilbud for dårlig. Det må legges opp til flere regionale kurs for å demme opp for etterspørselen.

 

9.      Arbeidsgrupper

Meldingen foreslår opprettelse av flere utvalg, noe NBLF støtter. NBLF stiller seg samtidig til rådighet som deltager, og ber spesielt om deltagelse i disse utvalgene:

  • ”Brannsikkerheten for særskilte risikogrupper som bor i ordinære boliger"
  • ”Utdanningsbehovet i brannvesenet”

Vi stiller oss gjerne til rådighet for å utdype våre innspill hvis det er ønskelig.